>  (Kortet det snakkes om, kom tilbake til Sarajevo - i det nøytrale
> Jugoslavia - med melding om at mottakeren var død. "Estland" var strøket
> over og erstattet med S.S.S.R. og det var føyet til for hånd, på russisk:
> "Wahl døde 9. mars 48 kl. 0615".)

(Iste carta reveneva a Sarajevo - in le neutral Yugoslavia - con le
message que le receptor era morte.  "Estonia" era radite e cambiate in
"Union Sovietic" e con mano in russe addite: "Wahl moreva 9. martio
'48 a 0615 horas.")

> Den språklige arven etter Edgar de Wahl ble ført videre i Interlingua, som
> ble offentliggjort i 1951 etter mange års arbeid. De Wahl, som de siste
> åtte årene av sitt liv var avskåret fra kontakt med utlandet, fikk aldri
> vite om dette. Her første avsnitt av nekrologen i interlingua-oversettelse:

Le hereditage linguistic de Edgar de Wahl era continuate in
Interlingua, que era publicate in 1951 post multe annos de labor.  De
Wahl, qui durante le ultime 8 annos de su vita era isolate ab le
extero, non cognosceva de isto.  Hic es le prime paragrapho del
obituario in un traduction a interlingua:

> Nostre venerate Maestro ha morite in Tallinn, in le etate de 81 annos, in
> le sanatorio Seewald, ubi ille se habeva refugiate in le comencio del
> guerra, post le destruction de su casa.


> ------------------------------------------------------------------------
> Otto Jespersen om Occidental (fra "Et verdenssprog", 1928).

Le sequente es danese.

> "Efter ido er der fremkommet ikke få forslag, mange øjensynligt ændringer
> av esperanto eller ido, andre noget mere uavhængige; men intet av dem kan i
> betydning måle sig med estlænderen E. de Wahl's i 1922 udkomne occidental.

Post ido il non es producite pauc suggestiones, multo apparamente
alterationes de esperanto o ido, altere plus independente; ma nil de
istos pote in influentia competer con occidental publicate in 1922 del
estoniano E. de Whal.

> Som navnet angir, er det hans tanke at skabe et sprog for den vestlandske
> kulturverden og grundlagt på vesteuropæiske sprog, især de romanske. Heri
> adskiller hans sprog sig ikke væsentligt fra andre nyere, men han
> gennemfører tanken mere følgestrengt og tar især i sin orddannelseslære
> meget stærkt hensyn til de i sprogene faktisk forefundne endelser og deres
> regelmæssige forekomst i de allerede internasjonale ord, medens ido og
> navnlig esperanto nøjes med at ta internasjonale "rødder" og til dem føje
> vilkårligt valgte endelser.

Como le nomine suggere, su idea es crear un lingua pro le cultura del
paises occidental e basate sur le linguas de Europa occidental,
specialmente le linguas romance.  In iste respecto su lingua non
differe multo ab altere linguas nove, ma ille exeque le idea plus
consistentemente e specialmente, in su doctrina de formation de
parolas, ille prende in consideration le suffixos real del linguas e
le occurrentias regular in le parolas que jam son international, ma
ido e esperanto solmente ha radices international e adjungite a istos
suffixos seligite per fortuna.


Isto es omne que il ha tempore pro me iste mane.

-- 
Steinar